JENTELOVEN


Hovedpersonen i denne nye romanen er ungdomsskoleeleven Saga. Saga har bodd hos faren siden moren flyttet fra dem og inn til byen for noen år siden. Hennes liv på landet har vært karakterisert av stabilitet og trygghet, både med tanke på familier og venner. Romanen åpner med at leseren får vite at moren og faren til Saga har gjort en avgjørelse om at Saga må flytte til moren i byen. Avgjørelsen er tatt uten Sagas samtykke. Faren forteller at jobben hans kommer til å kreve mye reise i tiden fremover, og han vil ikke at datteren skal være for mye alene hjemme. Leseren forstår fort at det er et radikalt misforhold mellom farens ord og den faktiske virkeligheten. Det ligger mye grums bak avgjørelsen om å sende Saga inn til byen, et grums som romanen skal vise seg å søke klarhet i.

Fra dette punktet løper fortellingen langs to linjer (som til stadighet krysses). Langs den ene linjen fortelles Sagas historie om den nye tilværelsen i storbyen, langs den andre blir vi betraktere av hennes jakt på hva det er faren egentlig holder på med og hva som egentlig skjedde da foreldrene flyttet fra hverandre.

Beklager for lite blogging i det siste, skal bli bedre!

Ny bok!

Det er kommet en ny bok som jeg har lyst til å lese! Eller, ny og ny. Kom for ca. ett halvt år siden! Boken heter 'ser hodet mitt stort ut i denne?' er skrevet av Randa Abdel og handler om den muslimske jenta Amal som har bestemt seg for å bære hijab på heltid.

NYE VENNER.COM AV MAY B. LUND

Anette skriver; ''Jeg er ei jente på 17 år. Jeg bor i Oslo og går i 2. klasse på videregående, allmennfag. Jeg ønsker å bli kjent med en kjekk og grei voksen gutt, 18 - 20 år, for å ha det gøy og gjøre spennende ting sammen''. Hun var litt usikker på hva hun skulle skrive, men postet det til slutt. Profilen var ferdig, hun logger seg av og venter ett par timer før hun logger på igjen. Hun er veldig spent på om noen vil skrive til henne. Hun begynner å lese hva folk har skrevet til henne, ingen virker som hennes type liksom. Det siste brevet hun leste var det Rashid som hadde sendt, 19 år og norskpakistaner, med mange venner, men ingen kjæreste. De møtes. Anette blir dødsforelsket. Rashid er bare så kjekk, studerer på BI, har bil og blir kjæresten hennes. Bedraget er i gang.

VILLE BARE SE UT SOM DEG

Dette er en historie jeg fant på nettby elns, det er vel egentlig en sånn ''vandrehistorie'', jeg har lest den flere ganger på forskjellige plasser, og det jeg fant den sist, hadde brukern som laget den gruppa der denne historien stod slettet seg, så jeg vet ikke hvem jeg tok den av og hve, som laget deg! ;-D men jeg syns den var sykt bra, så måtte bare legge den ut:-)

VILLE BARE SE UT SOM DEG !

-”Nå, hva syntes du? ”Janne strøk hendene ned langs midjen, og så spørrende på meg.
Klokken var to, en lørdags ettermiddag i slutten av Oktober.
Vi var i byen for å se på kjoler til skolens årlige julefest.
Janne var allerede bedt til festen av klassens kjekkeste; Markus. Ikke at det var noen overraskelse. Janne var alle gutters drøm nå; tynn og populær, mens jeg, måtte vel gå på ballet alene med de andre såkalte ”taperne.” Men det har ikke alltid vært sånn.

Jeg, Jenny Elise Karlsen, 15 år i Februar, er ikke det du kan kalle stygg, familien min har ofte litt for lite penger, men jeg har alltid vært ganske populær, men ganske glad i gutter, og folk har ofte kalt meg ting som: billig bitch og hore. Dette hjelper ikke akkurat på selvtilliten, og etter at jeg begynte på ungdomskolen for to år siden har jeg lagt på meg en del i motsetning til Janne, som alltid har vært etterdilteren etter meg, har nå blitt den pene, sexy og populære. Som, for eksempel her om dagen, på forsøksrommet skulle vi finne ut hvor mye vi hadde veid hvis vi var på månen, men da måtte vi jo altså veie oss.
Janne, perfekt som alltid, med det blonde, lange håret lett kastet over skulderen, veide, ikke overraskende; 49,5 kg.
Jeg gikk opp på vekta med skjelvende ben. Sannhetens øyeblikk. 54 kg.
54 HELE kg, og jeg er bare 1,61 cm høy, og blir ikke mer enn det heller.!
Jeg gikk litt brydd ned fra vekta, og følte meg som en elefant. I tankene mine var jeg en elefant, og Janne en liten flue ved siden av meg .

Jeg er stygg, tenkte jeg mens jeg så på Janne prøve den samme kjolen i en størrelse mindre enn meg.
Den satt perfekt over midjen, og rumpa laget en fin liten dump under ryggen.
Jeg derimot, fikk ikke engang igjen glidelåsen, enda det var en størrelse større, og jeg var kortere enn Janne.
Kjolen satt som et pølseskinn rundt hoftene og midjen, den holdt på å sprenge ved puppene, og rumpa var rene Holmenkollen der nede.
Jeg er feit! tenkte jeg mens jeg prøve å dra ned glidelåsen, og få av meg kjolen, mens Janne stod utenfor, ferdig skiftet.

Da jeg kom hjem satte jeg meg ned på senga. Janne hadde kjøpt kjolen, men jeg hadde latt være. Kanskje jeg bare skulle droppe juledansen i år?
Nei, ville jeg gi et dårlig inntrykk til lærerne som følger med på om du er med på sosiale arrangementer.
-”Jenny! Jenny!! JENNY!!! Det er maaat!!” Roper mamma nedenfra.
Jeg MÅ slanke meg, tenker jeg, idet jeg går ned trappen.

-”Hva er det vi skal ha?” Spør jeg, idet jeg setter meg ned på stolen.
-”Kjøttkaker, poteter og kålstuing.”svarer hun kjapt.
Mmmm, det er noe av det beste jeg vet, tenker jeg mens mamma setter maten på bordet.
-”Hvor er pappa?” Spør jeg.
-”Det vet du da, jenta mi. På møte i Tromsø hele uken”.svarer hun.
Mamma forsyner seg, og ser spørrende på meg da jeg ikke tar noe.
Jeg tar litt for at hun ikke skal begynne å spørre.
Jeg får i meg en halv potet, en halv kjøttkake, og en teskje med kålstuing.
Jeg spiser sakte for at det skal virke som jeg spiser mer.

Da jeg en halvtime senere sitter på rommet mitt og ser på miss Universe, hjelper ikke det akkurat på dagens tanker, og planer for kosthold og trening i nærmeste fremtid.
Sånn skal jeg bli, bestemmer jeg meg for.
Jeg går ut på do, låser døren, og stikker venstre pekefinger, og langfinger så langt ned i halsen som jeg får til.
Jeg rekker akkurat å få ut fingrene, før hele middagen kommer i retur.
Ååh, så godt det føltes å få det ut. Jeg bestemmer meg for å gjøre det hver gang jeg har spist, men jeg skal heller ikke spise så mye.

23Oktober ~~Dagbok~~

Nå har det gått en uke, og jeg har allerede gått ned 3 kg.
Jeg har ikke spist så mye, og kastet opp hver gang. Det føles godt å veie nesten det samme som Janne.
I går fortalte jeg henne om hva jeg har begynt med, og da fortalte hun meg at det hadde hun også gjort før.
Men hun hadde fått hjelp av en psykiater til å slutte, og nå spyr hun bare når hun har spist godteri, ellers trener hun bare 3 ganger i uken.
Hun rådet meg til å slutte, og heller bare gjøre som hun gjør nå.
Men, jeg vil bare være som deg. svarte jeg.
Som meg? Hadde hun spurt, og sett overrasket på meg.
Vi snakket lenge, og trøstet hverandre. Deretter så vi ” Sleepless in Seattle”, og gråt som to nyfødte spedbarn.
Da jeg skulle gå, gav hun meg telefonnummeret til psykiateren som hadde hjulpet henne, som hun forresten fortsatt går til, og jeg lovte å ringe han.
Jeg satt en time med telefonen i hånden og vurderte om jeg skulle ringe.
Jeg droppet det, men ble sittende og tenke.

Da pappa kom hjem i går, utbrøt han: -”Nei, men kjære jenta mi! Du har jo blitt så tynn!” Jeg ristet på hodet og smilte til ham.
Endelig en bekreftelse fra andre enn meg selv på at dette faktisk fungerer!
Jeg er overlykkelig!




8.November ~dagbok~

Nå har det gått to uker, og fortsetter å rase ned i vekt.
Jeg ringte aldri psykiateren, men overbeviste Janne om at jeg gjorde det.
Mamma har etter at vi begynte på ungdomskolen syntes at Janne har sett sykelig tynn ut, og i går sa hun at hun syntes heg var blitt veldig tynn, tynnere enn Janne til og med.
Er helt i ekstase.
Har ikke spist noe siden kl 5 i går ettermiddag, og nå er klokken 13.00, og det er en deilig Søndag med et glass vann foran tv’en.
Vann er altså det eneste jeg har fått i meg siden middagen i går, som selvfølgelig kom ganske kjapt i retur.
Føler meg ikke lenger sulten, men er en tanke døsig. Men, det er ikke noe å bekymre seg for, det er jo ganske vanlig på Søndager.



16.Novemvber ~dagbok~

Mamma er hysterisk.
Jeg besvimte i gymtimen på å løpe 60m, ble hentet av mamma som er helt borte i sitt eget hysteri.
Flyr rundt og bekymrer seg, og spør gjentakede ganger om det er noe jeg trenger.
Jeg sier selvfølgelig nei. –kan jo ikke risikere å gå opp i vekt igjen.
Hva er det hun er så oppspilt over da?! Det er da ikke så uvanlig å besvime på å løpe 60m, er det vel?


7.Desember ~dagbok~

i går våknet jeg etter å ha sovet 18 timer i strekk. Ble hentet i ambulanse den 18.Mars fordi mamma begynte å merke at jeg var sløv, og ikke spiste. Hun oppdaget også at jeg spydde fordi jeg kom litt på utsiden, og hun fant meg besvimt for fjerde gang på to dager inne på badet.
Jeg har gjemt dagboken min så mamma kunne ikke finne den for å ta den med til meg, og jeg orket ikke å forklare henne riktig hvor den lå, jeg prøvde to ganger men får ikke ut de riktige ordene.
Får ikke spy her, for de følger meg på do, og fôrer meg intravenøst. Tror jeg har lagt på meg. Skal dra hjem om en times tid.
Da kan jeg få det ut igjen.

Sånn, har kommet meg hjem nå, og har spydd to ganger. Den ene gangen ufrivillig. Det har føltes så utrolig godt. Ikke lenge til ballet nå!
Mamma må på en forretningsreise i to dager fra idag, men skal få naboen , fru Lund til å se etter meg, ettersom pappa ikke har kommet hjem fra turen til Tromsø som egentlig bare skulle vare en uke, enda.
Dette blir heaven! Ingen som passer på at jeg spiser, eller ikke kaster opp. Er overrasket over at hun stoler på meg.
Ikke lenge til ballet!


Kl.17.00

Mamma har dratt! Jippi!

Kl.18.30

Besvimte en gang i stad, vet ikke hva det er men har utrolig vondt i magen. Det gnager veldig, ligger på gulvet, og må kravle meg bortover hvis jeg trenger noe. Kommer meg ikke opp i sofaen igjen, og finner ikke telefonen. Burde jeg ringe fru Lund?

9.Desember ~dagbok~

Mamma kom hjem i går. Prøver å skjule magesmertene som enda ikke har gitt seg.
Kom meg til slutt opp på sofaen på fredag, og fru Lund kom bort neste morgen, og hjalp meg litt. Fikk ordnet madrassen min til på gulvet, og hun ordnet mat til meg. Forklarte bare med uutholdelige mensensmerter.

15.Desember~dagbok~ Juleball!!!

Trodde jeg ikke ville få kjøpt kjole, men mamma hadde kjøpt en til meg på reisen sin som satt helt perfekt, og sko har jeg kjøpt tidligere.
Klarer nesten ikke å stå på skoene nå, vet ikke hva som skjer med meg.
Mamma kjører meg til bakken ved skolen, men tror ikke hun kommer opp bakken for hun har så dårlige dekk.


”Jenny!! Er du klar?” Mamma roper.
Jada, roper jeg, og stabber meg ned trappen.
Jeg setter meg i bilen, og vi kjører av gårde mot skolen. Jeg har hørt at man kan få mavesår at å kaste opp for mye. Er det sant? Slo det opp i legeleksikonet til mamma, og det beskrives med de samme symptomene og smertene som jeg har. Kan det være det?

”Søren heller. Jeg beklager, jenta mi. Tror du at du kan gå herfra? Denne bakken er så bratt, og jeg har dårlige dekker i år.
Er det greit?” Mamma ser bekymret, men smilende på meg.
”Jada, kjør du!” Sier jeg og gir meg i kast opp den islagte bakken.
På toppen av bakken stopper jeg. Jeg klarer ikke å gå et skritt til.
Magen verker som aldri før.
Jeg knekker sammen, og faller mot bakken. Et hundredels sekund før jeg treffer isen, rekker jeg å tenke: Dette må være det de kaller slutten.
Jeg vet hva jeg gjør, jeg vet hva jeg skjuler, men jeg ville aldri at det skulle gå så langt! Hun hostet idet hun landet.

Ikke mange minutter etter, fant en forbipasserende bil, med Janne og Markus i, henne.
Hun blødde ut av munnen og holdt seg på magen. Janne kjente så vidt at hun hadde litt puls, men innen ambulansen de ringte etter kom, var Jenny død.
Rett før hun døde, syntes Janne hun hørte Jenny hviske noe til henne. Det hørtes ut som om noe som: ”Jeg ville bare se ut som deg!”

SKINDEEP av Toecket Jones ;-D

Rhonda fra Johannesburg er forelsket i Dave. Han vekker følelser i henne som hun aldri har kjent før, hun blir mer og mer forelsket, selv om Dave ikke alltid er like enkel å være sammen med, gir hun han en sjanse, og kaster seg inn i et forhold. Rhonda har levd et beskyttet liv, uten å reflektere over apartheidsystemet, men hun skjønner at Dave skjuler noe for henne. En dag får hun vite hvorfor han ikke vil dra til Cape Town eller snakke om bakgrunnen sin, men hvorfor?

Jeg synes selv at boka var veldig bra! Den var skikkelig spennede, og jeg kan si at det er den beste boka jeg noen gang har lest, og det er mange ;-)